Med hodet i himmelen
og beina på bakken

Forsiden>Sjelesorg – hva er egentlig det?
Sjelesorg – hva er egentlig det?

Sjelesorg – hva er egentlig det?

2019-11-08
Den siste uken har debattprogrammer og medier hatt fokus på kristne miljøer, og hvordan homofile blir møtt. Dette har kommet opp nå, fordi det i disse tider skal behandles et lovforslag som foreslår at såkalt «homoterapi» skal bli ulovlig. Med «Homoterapi» menes behandling av homofile, med mål om at de enten skal leve alene, eller bli heterofile. VG-TV og Morten Hegseth har også publisert en serie om «homoterapi», som setter søkelys på enkeltmenneskers historier – både fra kristne og muslimske bakgrunner. I mange av debattinnleggene, samtalene og diskusjonene som har fulgt, har ordet «sjelesorg» blitt brukt flittig. For mange er nok dette et litt fremmed begrep, og med denne artikkelen skal vi i MBU forsøke å si noe om hva sjelesorg betyr.

Noen ganger skjer det ting i livene våre, hvor det er greit å ha noen å snakke med. Ofte holder det med en venn, et familiemedlem eller noen andre du har tillitt til. Men innimellom, så kan det være at man trenger noen andre. Det kan det være mange grunner til. For eksempel kan det være at man trenger noen som ikke er så «tett på» situasjonen, noen som har taushetsplikt, noen man vet kommer til å ta hensyn til bare deg, eller noen som har «det kristne perspektivet». Da kan man gå til sjelesorg.  Noe av det som skiller sjelesorgen fra andre fortrolige samtaler, er at sjelesorgen gjøres med et kristent verdigrunnlag. Det betyr ikke at man trenger å snakke om Gud, men at de som er med i samtalen vet at man kan snakke om Gud, og at den man snakker med bringer et kristent perspektiv. De aller fleste prester og diakoner driver med sjelesorg innimellom, noen oftere enn andre – men man trenger ikke noen spesiell utdannelse for å tilby sjelesorg. Ønsker man sjelesorg kan man spørre en prest/diakon eller andre man vet tilbyr sjelesorg om en samtale.

Det norske ordet «sjelesorg» kan lett høres ut som noe trist, siden det har ordet «sorg» i seg. Men sjelesorg trenger ikke være noe trist! På engelsk helter sjelesorg «Pastoral care» (pastoral omsorg), på svensk helter det «själavård» (sjeleomsorg). Sjelesorg dreier seg rett og slett om en samtale hvor man gir omsorg til det mennesket man sitter ovenfor. Ofte kommer den som har bedt om sjelesorg (Kalles: konfidenten) med et tema eller en situasjon de vil snakke om. Sjelesørgerens jobb er da å snakke med konfidenten om de tingene som de ønsker å snakke om. Det viktigste en sjelesørger gjør er å lytte, og bekrefte personen som har bedt om sjelesorg. Det er ikke meningen at sjelesørgeren skal bruke samtalen på å overtale konfidenten til noe, men man skal være lyttende, spørrende og interessert i konfidentens perspektiv og tanker. Det er også viktig å merke seg at de fleste sjelesørgere ikke har noen spesiell terapeutisk utdanning. Man er derfor ikke en erstatning til f.eks. behandling hos psykolog, eller psykiater.

Dette kan høres veldig enkelt ut. Og ofte er det også det. Ofte trenger man bare noen som kan lytte, bekrefte og støtte, og kanskje komme med noen nye perspektiver og innspill. I situasjonen som nå diskuteres i mediene, er det likevel ikke like lett. For selvfølgelig vil sjelesørgerens egne meninger prege samtalen. Og når kristne er uenige i om det er greit eller ikke å leve i homofile samliv, så vil også samtalen bli preget av om sjelesørgeren mener homofilt samliv er mulig hvis man vil leve etter Guds vilje. 

Spørsmålet vi står ovenfor nå, blir dermed hvor mye staten kan bestemme over de rådene som en prest/pastor/diakon/religiøs leder gir til mennesker som søker råd og veiledning. Og der er mange uenige.

Bilde

Nyeste sakene fra metodistkirkens hovedside
Kabinettet har laget dette på bakgrunn av det som skjedde på årskonferansen i år. Les mer
Den årlige samlingen for partnerne i vårt landsbyutviklingsprogram "Partnership in Development" er i gang her i Norge. Les mer
Powered by Cornerstone