Med hodet i himmelen
og beina på bakken

Forsiden>Hva er fasten?
Hva er fasten?

Hva er fasten?

2020-02-26
Noen har kanskje fått med seg at de siste dagene har hatt noen spesielle navn: Fastelavnssøndag, feitetirsdag og askeonsdag. Her kan du lese litt om hvorfor vi har disse navnene – og kanskje enda mer om dagene som kommer, som vi kaller fastetiden.

Faste er ett ord som nok har forsvunnet litt fra språket vårt – eller i hvert fall fått en litt annen mening. Nå for tiden blir det kanskje mest snakket om faste tilknyttet helse – med mennesker som går på juicefaste eller andre fastedietter, enten frivillig eller pålagt fordi man for eksempel skal opereres. Vi hører også om faste som en del av muslimenes fastemåned Ramadan. Men hva er egentlig faste for oss kristne?

Fastetiden begynner med askeonsdag, og varer i 40 dager, frem mot 1.påskedag. Den blir markert, for å minnes at Jesus tilbragte 40 dager alene i villmarken før han begynte sin tjeneste. Det kan du for eksempel lese om i bibelen i Matteus 4.1-11. Hvis du er over gjennomsnittet god i hoderegning vil du nok stusse over at det jo er mer enn 40 dager mellom askeonsdag og 1.påskedag. Forklaringen på dette er at søndager ikke teller med, og det er 40 hverdager og lørdager frem til 1.påskedag.

Faste har opprinnelig dreid seg om mat – og det er her begreper som fastelavn og feitetirsdag kommer inn. Man «spiste seg opp» før man skulle inn i fasten og spise lite. Ofte var det også en praktisk dimensjon – å få brukt opp en del matvarer som ellers ville blitt dårlige i løpet av fastetiden. I fastetiden skulle man bruke tid på bønn og ettertanke, og kanskje bevise ovenfor seg selv at man tok sitt løfte om å følge Jesus på alvor. Tanken er at man vender blikket bort fra egne personlige behov, og heller fokuserer på Gud. I vår kristne tradisjon er det ikke noe press eller tvang til å faste, det er opp til hver enkelt hva man ønsker.

Formen på fasten har også endret seg mye. Fra den tradisjonelle fasten hvor man begrenser mat, har det kommet til andre moderne måter å faste på, for eksempel å holde seg unna sosiale medier, ikke spise kjøtt, drikke alkohol eller bruke mobiltelefon. En særlig trend man ser at det ikke oppleves som tilstrekkelig at fasten kun dreier seg om en selv, men at en vil gjøre noe som kommer andre til gode – for eksempel at man slutter å kjøpe kaffe på kaffebar eller bestille mat ute, og heller gir de pengene man da sparer til noen som trenger det. Det kan for eksempel være til frelsesarmeen, Blåkors eller misjon.

Med andre ord, kan fasten i stor grad tilpasses til noe som føles riktig for deg. Kanskje du vil prøve ut noe denne fastetiden? Og selvfølgelig – det er helt lov å begynne i det små! Man trenger ikke binde seg til en full 40-dagersfaste - uansett hvilken variant man går for.  

Nyeste sakene fra metodistkirkens hovedside
Powered by Cornerstone